Oppholdsforbud
Regi: Politiet. Andre etater kan involveres.
Kontaktinformasjon:
Ditt lokale politi/lensmannskontor
Hva: Gjennom oppholdsforbud har politiet (ved påtalemyndigheten) fra 2003 hatt mulighet til å skjerme barn under 15 år fra et
bestemt geografisk område når de har grunn til å tro at opphold på dette stedet øker faren for å begå lovbrudd. Dersom barnet
oppholder seg i det forbudte området, kan politiet kjøre det hjem, eventuelt overlate ansvaret til andre myndigheter. Forbudet
kan ha gyldighet for en periode på maksimalt seks måneder.
For hvem: Barn under 15 år. Tiltaket er særlig aktuelt å bruke der det på lokalt avgrensede områder foregår ulovlig virksomhet knyttet til et miljø som den unge kan risikere å bli dratt inn i, for eksempel narkotikamisbruk og -omsetning.
Vilkår: Forbudet skal være skriftlig og ha sin spesifikke begrunnelse i de skadevirkningene opphold på stedet kan utsette barnet for. I utgangspunktet kreves det skriftlig samtykke fra barnets foreldre eller verge. Alternativt kan beslutningen bringes inn for retten. Barnets bevegelsesfrihet skal ikke begrenses mer enn nødvendig for formålet, og oppholdsforbudet må være helt klart geografisk spesifisert og avgrenset. Brudd på oppholdsforbudet tas normalt opp i samtale med barnet og med dets foreldre. Når politiets samtaler med de unge avdekker underliggende årsaker og risiko for gjentatt kriminalitet, kan skolen eller barne- og ungdomspsykiatriske tjenester også involveres.
Hjemmel: Oppholdsforbud er hjemlet i Straffeprosesslovens § 222 c og drøftes i Ot.Prop. nr 106 (2001-2002). Oppholdsforbud må ikke
forveksles med politiets mulighet til å bringe barnet til foresatte, eller eventuelt barnevernsmyndighetene, i konkrete situasjoner
som klart innebærer en alvorlig risiko for barnas helse eller utvikling. Sistnevnte kan også gjelde unge over 15 år.