Disse verdiene skal også synliggjøres for den tiltakene settes inn overfor. Følgende prinsipper legges til grunn:

• Tiltakene må bidra til å sette tydelige, trygge og forståelige grenser.
  
  
• Tiltak som gir utfordringer om ansvar eller setter grenser, vil fungere best om de iverksettes av personer som har betydning for barnet. Det betyr at sakene bør løses på lavest mulig nivå, og at de om mulig skal involvere familiene til gjerningspersonene.
  
  
• En viktig forutsetning er at det lykkes å skape et godt nettverk rundt lovbryteren.
  
  
• Tiltakene skal ansvarliggjøre og involvere lovbryteren. Ansvaret må tilpasses barnets alder, slik at det gir muligheter for positiv utvikling og utfordring til å velge bort kriminalitet i fremtiden.
  
  
• Tiltaket bør gi muligheter for gjenoppretting. Gjenopprettende handlinger vil være sentralt for å ivareta offerets rettigheter. Samtidig vil de på en konkret måte kunne gi gjerningspersonen anledning til å gjøre opp for seg og legge lovbruddet bak seg.
  
  
• Lovbrudd begått av barn og unge kan være utslag av en vanskelig livssituasjon. Når samfunnet reagerer på barne- og ungdomskriminalitet, må aktuelle sektorer gi muligheter for hjelp og rehabilitering der det er nødvendig.
  
  
• Reaksjonene må komme raskt. Barns tidshorisont er betydelig kortere enn voksnes, og som virkemiddel for forbedring vil reaksjonen miste sin betydning i takt med tiden som er gått siden lovbruddet.
  
  
• Barn og unge har vanligvis en sterkt utviklet rettferdighetssans. For å redusere faren for fremtidig kriminalitet, må de unge oppleve at det er nær sammenheng mellom lovbruddet og hvor streng reaksjonen er.
  
  
• Tiltakene skal ikke inneholde sterkere virkemidler enn nødvendig. Prosessen bør heller ikke rettsliggjøres mer enn nødvendig.