Samfunnets reaksjon overfor barn og unge som begår kriminalitet, må ivaretas av flere offentlige instanser og på flere forvaltningsnivåer.

Årsakene til at barn og unge begår kriminaliet er sammensatte og komplekse. Tiltakene som skal til for å stoppe den kriminelle aktiviteten, må være tilsvarende mangfoldige. Særlig ved gjentatt og alvorlig kriminalitet vil reaksjonen være uten betydning hvis den ikke samtidig følges opp med nødvendige tiltak for å fjerne eller begrense de bakenforliggende årsakene.

Samfunnets reaksjon overfor barn og ungdom som begår kriminalitet, ivaretas derfor av flere offentlige instanser og på flere forvaltningsnivåer. De mest sentrale instansene er politiet, barnevernet, skolene og barne- og ungdomspsykiatrien. Ansvarsavklaring og samarbeid mellom disse blir avgjørende for hvor god hjelp den unge får til å mestre sin livssituasjon og unngå en kriminell løpebane. Erfaringer viser at ansvaret for atferdsvanskelige barn og unge dessverre har lett for å bli pulverisert. Det er derfor en stor utfordring å sikre at etater med ulik kompetanse og ulikt tilbud kjenner til hverandre og samarbeider. På den måten kan best egnede tiltak bli satt inn på riktig tidspunkt overfor den enkelte unge.

Dagens lovverk og gjeldende instrukser til etatene gir både rett og plikt til ulike former for samarbeid mellom offentlige etater i enkeltsaker. Politiet er for eksempel pålagt å melde fra til barnevernet når unge under 18 år begår lovbrudd, og barnevernet skal ha mulighet til å følge saken og etterforskningen. Omfang og samarbeidsformer varierer samtidig mellom etater og fra kommune til kommune. Samarbeid mellom politiet og barnevernet er også naturlig som følge av at politiet er pålagt å etterforske lovbrudd begått også av unge under 15 år, selv om saken da ikke kan avsluttes med at det tas ut tiltale.