Du er her: Forside / Les alle tiltak / I regi av det øvrige rettsvesen / Samfunnstraff

Samfunnstraff

Regi: Friomsorgen 

Kontaktinformasjon: Kriminalomsorgsregionen eller nærmeste friomsorgskontor. Se også Justisdepartementets veiledning.
 
Hva: Samfunnsstraff kan idømmes for lovbrudd med en strafferamme på inntil 6 år. Det er en forutsetning at lovovertrederen samtykker til samfunnsstraff. Det skal i dommen fastsettes timetall og gjennomføringstid som rammevilkår for straffen. Retten kan også sette vilkår om at lovfelte under straffegjennomføringsperioden skal overholde bestemmelser om bosted, arbeid, opplæring eller behandling. Domfelte kan også forbys å være sammen med bestemte personer.

Vilkår: Det er Friomsorgen som administrerer samfunnsstraffen og som har tilsyn med at denne blir gjennomført etter vilkårene. Friomsorgen fastsetter det nærmere innhold i straffen innenfor de rammene som retten har satt. Innholdet kan være samfunnsnyttig tjeneste, kriminalomsorgens programmer eller andre egnede tiltak for å motvirke ny kriminalitet. Dette kan også være individuelle samtaler, behandling eller megling i konfliktråd. Fleksibiliteten i ordningen gir gode muligheter for individuell tilpasning.

Det er også flere generelle krav den domfelte må oppfylle, som å møte til avtalt tid og sted, ikke være beruset ved fremmøte og ikke begå nye straffbare handlinger i gjennomføringsperioden. Retten fastsetter også en subsidiær fengselsstraff, og ved gjentatte brudd på vilkårene kan Friomsorgen bringe saken inn for forhørsretten med begjæring om at denne straffen skal iverksettes. 

For hvem: Samfunnsstraff kan være særlig egnet for unge lovbrytere som trenger umiddelbar og inngripende reaksjon. Straffereaksjonen er ikke utelukkende rettet mot barn og unge, men har særlig unge lovbrytere mellom 15 og 18 år som målgruppe.

Evaluering: Samfunnsstraff ble innført i 2002 som en erstatning for de tidligere straffereaksjonene samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn. Ordningen er en hovedstraff, på linje med bøter og fengsel. Evalueringen etter det første året ordningen ble innført viser at samfunnsstraff er en krevende traffereaksjon for den domfelte, da det er en lav terskel for brudd på mange regler og vilkår. Tiltaket stiller også store krav til kriminalomsorgen og den enkelte saksbehandler. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) evaluerer ordningen. Se rapporten Samfunnsstraff 2003 : Resultater og utfordringer .

Les mer om samfunnsstraff hos Kriminalomsorgen.

 
 

Det viktige samarbeidet

Samfunnets reaksjon overfor barn og unge som begår kriminalitet, må ivaretas av flere offentlige instanser og på flere forvaltningsnivåer.
 

Forutsetninger for å lykkes

Grunnleggende samfunnsverdier som menneskeverd, respekt, omsorg og solidaritet skal ligge til grunn for tiltakene overfor unge lovbrytere.
 

Hvorfor må vi reagere?

Det er ingen grunn til å akseptere at mindreårige barn begår lovbrudd.
 

Reaksjonene er oppdragelse - ikke straff

Straff i betydning påført onde vil i liten grad lære bort positiv atferd og dermed gjøre det vanskeligere å nå fram med andre byggende tiltak.
 

Tvang eller frivillighet?

Hvordan lærer barn å ta ansvar?